Hei og hopp, bloggvenner!

Etter en vel overstått jul, og en heidundrende nyttårsfeiring har skolebenken ventet. 3INA begynte rett på prøveeksamen. Det gikk for så vidt greit, jeg holdt meg til en solid femmer. Oppgavene våre er vanskeligere nå. Kravene blir høyere, og det krever en stødig hånd å få gode karakterer nå. Jeg er fornøyd med meg selv og skolearbeidet mitt. Vi gjør mye forskjellig på skolen nå. Vi tegner 25 timer i uken, og har 2 timer gym. Variert, det må jeg virkelig si. Jeg kjenner jeg er lei av tegning nå. Likevel innrømmer jeg at jeg har lært mye, og det er læring som alltid kommer til å sitte igjen. På bildet under har jeg tegnet en spisestue av bord m/ 8 stoler fra Møbelringen, en lysekrone fra Lampehuset og lameller fra Princess interiør. Tegnet det for hånd ved hjelp av en blyant og linjal. Tegnekunnskapene kommer seg sakte men sikkert!

Veien til førerkoret er snart over også! Jeg har bestått teoriprøven, har hatt alle obligatoriske timer og jeg har vært gjennom kjøretimehelvetet. Nå er det endelig på tide med oppkjøring, og den er allerede bestilt! Gled dere, mine kjære. Jeg er nødt til å bestå på første forsøk! Jeg vil rette en stor takk til Bjørn som har hjulpet meg så mye og lært meg så mye forskjellig som jeg ikke ante at jeg kunne ha behov for i trafikken. Og takk til pappa som har bidratt så mye med betaling og øving på veien til førerkortet. Jeg er klar for sensor!

Jeg har skrevet en del tidligere om min kjærlighetssorg og hvordan jeg har taklet det å være uten Erland. Nå er det åtte måneder siden jeg og Erland skilte lag, og det har vært harde måneder. Jeg har kommet meg på bena igjen, og jeg kjemper så hardt jeg kan for å leve som normalt. Og jeg klarer det bra.  Jeg har kommet meg videre, og jeg er klar for å oppleve en annen type magi. Men det vil alltid være følelser for Erland i hjertet mitt. Han forandret livet mitt, og han satt livet mitt i perspektiv. Han lot meg rømme fra alt det negative og lot meg oppleve det gode i livet. Han åpnet mine øyne fra depresjoner og triste stunder. Tusen takk, Erland :)

Når det gjelder depresjonene mine har jeg kommet meg veldig. Jeg skal ikke si at jeg ikke er lei meg lengre, og at dagene er herlige hele tiden. For det er løgn. Det er harde og tunge dager, dager hvor jeg ikke vil stå opp av sengen og heller ligge hjemme og la mørket oppsluke hverdagen min. Men jeg kjemper hardt imot. Jeg står opp, og nå gjør jeg det av en grunn; min beste venninne, Nora. Vi går i samme klasse, og Nora hjelper meg gjennom dagen. Hun gjør dagen min lysere. Du er best, kjære Nora. Det vil du alltid være. Min beste venninne!