Saving private Julie
Da har jeg endelig krabbet i seng, men trøtt er jeg ikke. Jeg klarer ikke sove. Spenningen er for stor. Jeg fikk brevet i begynnelsen av måneden, og nå er altså dagen snart her. Dagen jeg har ventet på. Om noen timer er den endelig her, og jeg får ikke sove. Tiden går sakte. Det er så altfor lenge til jeg kan sette meg på toget. To timer tog, og jeg er endelig fremme. Alt jeg vil er å høre den gode beskjeden, og at jeg får det som jeg vil. Jeg vil bare en ting. Og jeg er villig til å gjøre hva som helst for det.
For de som ikke har skjønt det enda, så skal jeg på sesjon imorgen. Haha. Drit i all dramatiseringen; poenget er at jeg gleder meg som et lite barn. Jeg er nervøs på samme tid. Det er litt skummelt egentlig. Jeg håper på å få bli grensejeger. Bo på grensen til Russland i et års tid. Ja, det hadde vært noe. Det er det jeg virkelig ønsker. Om ikke grensejeger; hundetjeneste. Tenk å få en liten valp man må lære opp selv, og man skal ha ansvar for denne hunden i lang tid. For et bånd!
Jeg skal være på Hamar klokken 09.00, så jeg må reise tidlig hjemmefra. Vekkerklokken står på 04.45. Toget mitt går 05.55 imorgen tidlig, så jeg bør egentlig sove nå. Men jeg ser litt til på Ringenes Herre først. Kos dere ikveld, bloggvenner! Ha en herlig natt!



  





 Kategori:
Broren min var på russergrensa og det forandret ham ganske mye, han storkoste seg der og har fortsatt med jobb i militæret fordi tiden der lærte ham å elske det grønn! Lykke til!
URL: http://dragodargento.blogg.com