Hei og hopp..

Lenge siden jeg har blogget nå. Har rett og slett ikke hatt så mye å blogge. Men jeg har ett tema jeg vil ta opp nå, og det er kun ett. Mens jeg lar telefonen lade litt slik at jeg kan få musikk på ørene, skal jeg straks ut å jogge. Jeg har lest en del fitnessblogger i det siste, og jeg har innsett at å sutre om min egen kropp ikke hjelper meg stort på vei mot en fin kropp. Derfor må jeg endelig ta saken i mine egne hender, og jeg skal nå kaste meg ut i det.

However, jeg har noen bekymringer. Jeg får utrolig fort stive legger. Musklene stivner, og jeg orker ikke gå eller løpe mer. Dette er et problem når jeg går i fjellet, og ved bratte hellinger. Det betyr at jeg må vie en del tid til å tøye leggene under treningen, noe som tar fra meg piffen litt da jeg ser andre som løper til de stuper. En annen ting er at jeg tror jeg kommer til å få et problem med kostholdet. Jeg mener, når du har en mor som lager så mye god mat så er det rimelig vanskelig å takke nei. Jeg tror faktisk det hadde vært lettere for meg å gå ned i vekt om jeg hadde bodd alene. Da hadde jeg kunnet regulere inntaket av diverse stoffer mye bedre. Men jeg skal ikke la det går utover treningen min, for jeg merker at jeg trenger det nå.

Jeg vet at kroppen min har est ut. Vekten svaier mellom 66 og 64 kg om hverandre. Mitt mål ligger på rundt 60 kg, og det er med en del muskler. Jeg ønsker meg muskler. Ikke en tynn kropp. Jeg ser så mange som har tynne kropper, og utrolig nok så ønsker jeg meg ikke slank kropp. Men lårene og hoftene kunne godt vært litt redusert! Så jeg må igang med jogging. Det skal også sies at jeg bruker en del tid på treningssenteret også, så ikke tro at jeg er helt fersking på dette!

Kommer til å legge ut diverse mål rundt armer, lår, hofter etc. også. Haha. Det vil bli en mestring, for det er vanskelig å innse hvor stor man faktisk er.

Nå er jeg lei av å vente. Jeg vil ha russetiden. Jeg vil ha den nå.

Nå har det seg slik at min "kjære" ubruklige Sony Ericsson er ganske... ferdig. Så jeg har behov for en ny telefon. Jeg har tenkt i en ukes tid nå, og kommet frem til at jeg muligens skal kjøpe meg iPhone 4S som neste telefon. Jeg sitter nå og veier frem og tilbake om jeg skal velge å kjøpe meg iPhone eller ikke. Så derfor trenger jeg litt hjelp fra dere der ute. Er du fornøyd med din iPhone 4 eller 4S?

Jeg har hørt flere som har problemer med dekning ved iPhone 4S, slik at de ikke alltid får sendt meldingene sine. Er dette noe du også har opplevd?

//Promoterer meg selv og mine flotte jenter



Sett på låta før dere begynner å lese. Please. Jeg ønsker stemning, kjære folk!

Biler. Busser. Mennesker. Alkohol. Sex. Rødt. Blått. Sort? Russekort. Barn. Flagg. Episk musikk. Russetreff.

Er jeg den eneste som virkelig gleder meg til russetiden? Er det bare meg som gleder meg til de evig lange nettene med mennesker jeg virkelig liker? Musikk man aldri har hørt maken til, og uendelig moro. Jeg var russ i fjor også, og tro meg. Uten billett til verken Tryvann eller Stavanger hadde jeg det sykt på Lillehammer. Stemningen, menneskene, junkmaten, alkoholen, musikken. Jeg mener, å våkne klokken 08.00 fortsatt full med musikk til fire vaner rundt omkring. Ordne seg slik at du ser noenlunde presentabel ut, for så å spise frokost, hive i seg reparasjonspilsen og spille volleyball med mennesker som har det minst like bra som deg; jeg ser så frem til årets russetid, og jeg vet den vil bli fantastisk. Vent nå, sa jeg fantastisk? Jeg mente STORSLAGENT!

Til tross for min evigvarende glede over det faktum at jeg skal tilbringe masse tid med mennesker har en stor verdi i mitt liv, begynner folk å miste spiriten om russetiden. Det er noe jeg finner utrolig trist. Dere aner ikke hva dere har foran dere, og jeg gleder meg til å tilbringe tiden sammen med dere i Kongeparken, på Tryvann, Russens dag på Tusenfryd, Drammenstreffet og evige russegatherings. Dere som tenker på å selge diverse billetter og slike ting; dere aner ikke hvilken feil dere begår. Dere har virkelig ingenting å tape på å reise på diverse treff.

The Mistruss skal snart ut og rulle, og vi gleder oss utrolig til å se dere, kjære medruss. Ikke selg billettene din. Ikke gå i fella om at du trenger penger atm, også selger du billetten til Tryvann eller et annet treff. Du vil tape så mye, og du taper en så stor og viktig del av russetiden. Dette er en opplevelse for livet! Vil du virkelig droppe den?

Idag snakket vi tilfeldigvis om Valentines Day som nærmer seg med stormskritt. Og midt i all uffingen og tutingen om hvor laber stemning det kommer til å bli hos meg og noen av mine andre venninner i år, dukket det opp et spørsmål som satte igang kostebinderiet i hodet mitt igjen. Nesten litt sånn som den Coca Cola-reklamen. Og jeg kjente det stakk litt i hjertet, for det var et ubehagelig spørsmål som jeg visste at jeg ikke klarte å lyve til.

"Julie..? Nå er det jo snart et år siden det ble slutt mellom deg og Erland. Tenker du noen gang på han?"

Og hva skulle jeg si? Å si at jeg ikke gjør det vil være å lyve. Jeg mener, jeg kan ikke sitte og si at jeg er dødsforelsket i han, for faktum er at jeg ikke er det lengre. Jeg og Erland opplevde magi, se tidligere innlegg om hvordan ekte magi er. Vi opplevde magi, og jeg setter uendelig stor pris på det. For tiden med Erland var ubeskrivelig. Og den tiden vil for alltid prege livet mitt. Vi gjorde så mye sammen som har skapt så gode minner, og jeg har vokst så mye på de tre årene vi var kjærester.

"Savner du han?"

Så absolutt. Men ikke på samme måte som før. Jeg savner å ha en ordentlig god bestevenn som vet alt om meg uten at jeg må fortelle så mye. Han forsto meg, og han visste hvordan jeg kom til å reagere i ulike situasjoner. Erland var min aller beste venn. Både på godt og vondt. Vi gjorde mye sammen, og han visste hva som gledet meg, og hvor mine grenser gikk. Jeg savner en som kjenner meg bedre enn noen andre, og som virkelig aksepterer meg for den jeg er. Han elsket meg. Og det er verdens beste følelse. 

"Klarer du å glemme han?"

Nei. Jeg tror ikke det er mulig å glemme noen som har vært en stor del av livet ditt. Ikke tror jeg det er sunt heller. Man skal ikke glemme hendelser i ens liv. Det er på samme måte som at du lærer noe nytt; du vil ikke glemme dagen du lærte det, og du vil ikke glemme hva du lærte. I mitt tilfelle; jeg vil aldri glemme 2. mars 2008, og jeg vil aldri glemme vårt første kyss på Oslo S. Hver gang jeg er i Oslo stopper jeg alltid på det stedet. Magien er fortsatt der. Jeg vil aldri glemme hvordan det føles å elske noen. Jeg vil aldri glemme hvordan det er å stole på noen 100 %, og virkelig sette all min lit til dem. Jeg vil aldri glemme hvordan det er å oppleve glede, sinne, smerte, sorg og lykke med et annet menneske.

"Elsker du han enda?"

Hmm. Elsker er for meg et veldig sterkt ord, og jeg mener at det er et ord man ikke slenger ut i luften før man virkelig føler i hjertet sitt at dette er kjærlighet, ikke bare en oppblåst sommerflørt. Men ja, jeg elsker Erland. Men ikke på den måten at jeg kan bli kjæresten hans igjen om sjansen skulle by seg. Jeg og Erland prøvde, og det gikk ikke. Da er det ikke meningen at jeg og han skal være kjærester lengre. Vi var ikke ment for hverandre. Og det betyr at da er det en annen person der ute som er ment for meg, og jeg ment for han. Ja, det må være en han..

"Hvordan synes du det er å være singel?"

Nå føles det herlig. Jeg vil være alene, og jeg vil gjøre som jeg selv vil. Det er en utrolig frigjørende følelse. Ingen kan bestemme hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal gjøre noe, og hvem jeg kan gjøre hva som helst med. Jeg trives slik. Jeg har lovt meg selv at jeg skal nyte livet som singel frem til russetiden i allefall. Men likevel, skulle det dukke opp en gutt som tok meg med storm og som sjarmerte meg i senk sier man aldri nei til kjærlighet. Eller gjør man? Jeg reiser til Finnmark om ett år. Vil jeg takke nei dersom kjærligheten byr på sine goder? Neppe.



God morgen, melkeskvetter.

Det er skoletid, og jeg har allerede rukket å gjøre.. ingenting. Jeg rullet meg ut av sengen i dag tidlig, og måtte løpe til bussen. Flink Julie. Tenkte jeg bare skulle vise dere bittelitt av hva vi gjør på skolen nå. Noen likte bildet av spisestuen jeg tegnet tidligere, så kanskje dette også gir føde til de små munnene deres.

Nå er det kjøkken som står på menyen, og da gjelder det å tenke funksjonelt. Bruk så mye plass du kan til skaper og oppbevaringsmuligheter, for det blir alltid for lite oppbevaringsplass uansett. Sørg for å ha godt lys, spesielt under overskap slik at det lyser opp benken. Bruk godt veggmateriale, slik at det tåler eventuell varme, vann og slitasje generelt.

Oppgaven lyder som følger; lag et kjøkken til en familie på 3. Tenk funksjonelt, og følg dagens trender.

Litt lengre tekst var det jo, men dere skjønner tegninga. Haha. Tegning.

14. februar. Valentines day. Kjærlighet. Par. Gaver. Blomster. Sjokolade. Middag. Stearinlys.

I år smaker disse ordene surere enn sitron. Mitt første år, der Valentine faktisk betyr noe, at jeg feirer (?) den alene. Jeg skal sitte hjemme og vente på en hemmelig beundrer som skal dukke opp på døren min med firehundre roser og noen brett med sjokolade. Og litt smykker da. Jeg skal virkelig glede meg til å feire denne dagen alene. Meg og bikkja. Med et par liter is og Gerrard Butler i PS: I love you. Eller Channing Tatum i Dear John. Haha, jug.

Jeg husker jeg kunne forbinde ordene ovenfor med noe godt. De siste fire årene har jeg bare gledet meg til Valentine. Jeg har kunnet sette meg ned og virkelig glede meg. For jeg hadde en kjæreste. En god kjæreste som tok vare på meg. Han var min superhelt, og han reddet dagen min. Den lykkefølelsen jeg hadde av da han rakte meg blomstene, som jeg visste han hadde brukt tid på å velge ut. Smykkene han kom med, og kortene han skrev. Det er sånn alle kjærester skal gjøre!

Men i år er jeg av dem jeg tidligere mente overdramatiserte hele jeg-er-alene-på-Valentines-day-greia. Det får meg til å føle meg ensom. Alle venninene mine har noen å dele denne dagen med. De har noen å bruke denne dagen på. Hva har jeg? Jo, jeg har en hund. En hund for fucks sake. Ikke at det er noe galt i hunder, men jeg mener, det blir ikke akkurat noe hopping i høyet etter en Lady og Landstrykeren-seremoni over middagsbordet med kjøttboller. Nei, dem spiser hun selv. Bikkja altså.

Så her ligger jeg da, klokken 23.17 en søndagskveld og gruer meg til datoen 14. februar tikker inn, og jeg er like ensom som en sokk i vaskemaskinen. De som har mistet partneren sin vet du. Vurderer å skaffe meg en oppblåsbar dukke. Litt selskap må det jo være i dem også. Eller så får jeg sy på en penis. Tvekjønnet. Så absolutt ingen dårlig idè. Ingen sjalusi. Smådigg.

Hei og hopp, ostepopp!

Det er lørdag, og jeg har for lengst stått opp. Jeg har rukket å spise og lufte hunden, og nå skal jeg snart dus... Youknow what? Let's cut the crap.

Jeg kom inn igjen etter å ha luftet Bella. Og jeg trodde ikke det var så ille.

Mamma dro til Veggli torsdag kveld, så jeg har vært alene siden. Det vil si at jeg ikke er så flink til å rydde etter meg. "Tar det på søndag" er en vanlig strofe for meg. Men med tanke på at kvelden kommer til å gå med til fest og Herr Alkohol tenker jeg det er best å "ta det på lørdag". Vel, nå er det lørdag, og det ser ikke ut her. Det ligger potetgullposer strødd utover gulvet, tomme brusflasker i vasken på kjøkkenet, tusjer utover sofaen, tegnebrett og 7839472894 ark på bordet.

Så nå er det på tide å rydde. Uff, ordene svir.

Bitching: et ord som brukes i sammenhenger hvor jenter slenger drittkommentarer etter hverandre på useriøst grunnlag.

Jeg er lei. Igjen. Facebook, kilden til alt liv, er blitt en arena hvor alle kan ta bitching til et nytt nivå. Jeg er født med et kvinnelig kjønnsorgan. Det gir meg automatisk rett til å være frekk og slem mot andre, og det skal være greit. Rett og slett. Jenter er følelsesløse, egoistiske og selvopptatte udyr som ikke har noen som helst innsikt i hvordan det er å være menneske. Det er som om de mister den evnen allerede i en alder av 12, da de får kjærester for første gang. Allerede da begynner kjeftesmellingen, og de venner seg til ord som ikke kan taes seriøst. Jenter, voks opp.

Jeg har selv vært der en gang, så jeg skal ikke fraskrive meg alt ansvar og si at jeg aldri var som dem. Believe me, I was. Jeg husker det var mye bitching på Nettby, Biip og de ulike mediearenaene. Men da jeg vokste fra det var jeg sikker på at det bare var en fase som mitt eget kull skulle igjennom. Nope. Det fortsetter, og jentene som nå er mellom 14 og 17 bitcher mer enn noen gang. Og jeg er så lei.

Jenter legger ut bilder på facebook stadig vekk. For å oppnå oppmerksomhet? Definitivt. Enten så er bildene fine eller så er de ikke fine. Det er for så vidt greit. Er det et stygt bilde så legger du det ikke ut. Så enkelt er det med den saken. Men så har du bilder som flatterer. Og da er det en selvfølge at bilder som viser hud oppnår mer oppmerksomhet enn en snill skolepike med rosa cardigan og mammas foldekjørt med krepping. Jenter, dere må legge ut hvordan bilder dere selv ønsker. For meg er det hvertfall ett fett. Jeg gir faen.

Men gi faen, det er ikke noe alle gjør. Å legge ut bikinibilder, bilder som viser rumpe, pupper, legger, knoker, det skal visst ikke være lov. Plutselig har mange blitt superkonservative, og har på mammas kreppingskjørt. Plutselig skal alle bry seg om deg, og alle skal komme med kommentarer som "Å herregud, at du kan legge ut et bilde som det. Tenk når du skal søke jobb videre, og alle sjefene dine ser dette her. Da kommer du til å være arbeidsledig resten av livet, og du kommer til å dø som uteligger, og alt blir bare syre og base og faenskap. Kle på deg!".

Javel. Så la de dø av sult og tørste og uteliggerlivet. Jeg la ut noen bilder med trutmunn og a-cupkløft da jeg var 14, blant annet på deiligst.no, og såvidt jeg vet har ikke jeg dødd enda. Livet mitt fungerer jævlig bra inntil videre; jeg har en god familie som bryr seg om meg,  jeg har jobb, lappen, jeg går på skole og jeg har gode venner som bryr seg. Det har ikke vært noen avstraffelser for meg enda. Tror jeg det blir noen avstraffelser videre? Neppe.

Så jenter; legg ut bilder av pupper, mage, rygg, rumpe, knær, føtter, tær, fingre, lår og neser. Who gives a shit anyways? Ikke jeg i allefall. Du vil alltid få en like av meg og 15 andre gutter uansett. Mission accomplished.

;-)



God kveld i nattens mulm og mørke.

Tenkte jeg bare skulle oppdatere dere på en sak. Jeg har endelig fått lappen. Torsdag 26. januar stilte jeg opp på Biltilsynet, hvor jeg skulle ha oppkjøring. Nervøs? JA. Jeg hadde en dobbelttime hos kjøreskolen først, og den gikk veldig dårlig. Kjørelæreren min kjeftet og rettet på alt jeg gjorde. Så jeg var helt sikker på at nå var løpet kjørt, og at jeg aldri i livet kom til å bestå når sensor skulle komme.

Etter dobbelttimen går jeg inn og betaler, for så å sette meg i bilen igjen. Kjørelæreren min fikk jeg ikke se mer av, så jeg skulle visst kjøre uten ham tilstede. Så jeg sitter alene i bilen og venter. Jeg venter. Og venter. Og venter. Til slutt kommer det en eldre mann mot BMWen jeg kjørte. Han  var ikledd kommuneatrbeiderdrakt. Det vil si den vanlige neonoransje drakten med refleksstriper. Han var ubehagelig.

Han setter seg inn i bilen. Jeg kjenner hvordan jeg endrer humør og væremåte totalt. Jeg oppfører meg som en veslevoksen drittunge som ikke vet hva hun skal ta seg til. Så hun smiler. Overdrevent. Vi tar noen spørsmål i begynnelsen, og jeg fikk selvfølgelig spørsmål om tilhengervekter. Jeg er ikke spesielt flink til det med tilhengere og maksimale vekter og sånne ting. I passed it :)

Vi legger ut på en reise. En klein reise. Jeg prøvde å føre en samtale med mannen, men det var klin umulig. Så første tema var; utdannelse for å bli sensor. Han var passiv, og ikke spesielt pratsom. Jeg tenkte jeg kanskje hadde truffet et lit ømt punkt hos ham da det handler om litt mer personlige egenskaper og lignende. Så jeg prøvde et annet tema: forsvaret. Fortsatt like passiv. Neste tema: jakt. Mutt og kortfattet. Jeg misunner ikke kona hans.

En håpløs kar. Rett og slett. Men jeg kjørte likevel Og failet om og om igjen i rundkjøringer. Likevel ender vi opp på Biltilsynet etter tre kvarters ren lidelse. Rettelse: stille, mutt, passiv, lite innholdsrik, usosial tortur. Men jeg bestod. Flink Juliepus. Jeg har ikke kjørt så mye etter jeg fikk lappen, men jeg prøver å kjøre litt hver dag i allefall. Nå mangler jeg bare bil, så blir alt helt bra!

Jeg har tidligere skrevet om at jeg skulle på sesjon 20. januar. Og det var jeg. To timers togtur til Hamar, og jeg sto endelig klar for en rekke tester jeg skulle gjennom. Det er mange som ikke har forstått helt den greia med at jeg måtte dra helt til Hamar for å gjennomgå sesjon, og ikke bare til Oslo. Det har vært mye pågang når det gjelder sesjon, både del 1 og del 2. Derfor ble folk som bor på strekningen Drammen-Oslo heller sendt til Hamar, da det er lettere for oss å ta toget.

Slik var løpet:

1. Mottakelse

Det å komme til det store murbygget var en opplevelse i seg selv. Store gjerder rundt hele området, og egne dører til forskjellige deler av stedet. Da vi kom dit ble vi tatt godt i mot. Vi måtte stå og vente en stund, men da det endelig ble min tur i resepsjonen, viste jeg legitimasjon. Allerede da ble jeg tiltalt som "Saastad", og ikke ved fornavn. Det var litt spennende, med tanke på at vi ikke hadde vært der så lenge. Jeg måtte også skrive inn kontonr. Det skulle jeg fordi Forsvaret betaler reiseveg. Pengene sto på kontoen min allerede dagen etter.

2. Presentasjon

Gjengen på ca 30 stk ble samlet i et lite rom der vi skulle få en liten presentasjon, både av stedet, offiserene som befant seg på stedet og hva vi kom til å begi oss ut på. Det ble vist noen filmsnutter, og vi fikk beskjed om hvordan hendelsesforløpet ville fortsette videre. Vi ble beroliget med at offiserene snakket godt med oss under hele sesjonen. Husk at all oppførsel under sesjonen blir ført med i rapporten om du får lov til å komme inn eller ikke. Det handler mye om hvordan du samhandler med andre mennesker.

3. Legesjekk

Det var på tide å besøke legen, og det skulle litt av hvert skje. Først måler han/hun høyde og vekt. Min høyde er 164 cm, og vekten lå på 64,7 kg. Dette fører han inn i et skjema på pcen. Deretter er du nødt til å kle av deg på overkroppen, da han/hun skal se hvordan ryggen din er, og om du har like lange bein. I mitt tilfelle hadde jeg perfekt rygg, og mine bein er like lange. Så er det på tide med synstest. Da skal man lese nederste linje på tre-fire meters avstand. Her klarte jeg meg ikke så veldig bra, men jeg så jo generelt bra. Hørsel skal også testes. Du blir satt inn i en lydtett boks, med øreklokker. I disse øreklokkene kommer det en utrolig lav lyd, og du skal trykke på en knapp hvem gang du hører lyden. Jeg har hørsel som en hauk! Blodtrykk måles, hjertet ditt vil bli lyttet på, og du vil få en liten samtale om hvordan du er som menneske, sånn for å sjekke hvordan det står til i hodet ditt.

4. Fysisk test

Denne testen skal løpes. Du løper på en tredemølle. Total tid er 15 minutter, og med stigning i fart. I tillegg skal du ha 10 % stigning mens du løper. Tro meg, leggene dine får kjenne hva melkesyre er. Jeg gjorde det ikke bra på denne testen, og det er skummelt å tenke på hvor dårlig jeg gjorde det. Minstekravet for jentene er 9 minutter og 30 sekunder. Jeg tok den på 8 minutter og 43 sekunder. Alt grunnet mine mongolide legger som blir stive av ingenting. Thanks alot!

5. Teoriprøve

En tredelt prøve med ulike emner.

Emne nr 1 er matte. Her skal du rett og slett bare regne ut ulike mattestykker du får utdelt. Jeg er ikke flink i matte, så jeg fikk 47 poeng her. Da er oppgavene alt fra "Kjersti har 4 epler og gir bort 3. Hvor mange har hun igjen?" til "Karl har 465 epler. Eplene deles i fire, og han gir bort fire seksdeler med epler til sin fetter Kurt. Hvor mange epler får Kurt dersom har gir bort åtte fjortendeler av sine epler til sin mor?".

Emne nr 2 er figuroppgaver. Da skal man koble sammen figurer som virker logiske, og man må ha tungen rett i munnen. Jeg scoret veldig bra på denne testen, og jeg fikk 56 poeng her. Jeg trodde jeg ikke var så flink på figurløsninger, men de var overraskende lette.

Emne nr 3 er synonymer. Her skal du koble sammen ord som betyr det samme som ordet som ligger øverst. Her vil du få flere svaralternativer, og noen av de kan være ganske like. Velg derfor det ordet du finner mest likt. Her scoret jeg også veldig bra, og jeg fikk 59 poeng. 

6. Samtale med offiser

Etter lang ventetid blir du endelig kalt inn til en personlig samtale med en av offiserene. Jeg fikk heldigvis en av de snilleste. I hvertfall etter det jeg kunne lese av han. En utrolig hyggelig mann. Vi snakket en stund om hvordan løpetesten min gikk, og han var ikke spesielt fornøyd med løpingen min. Likevel sa han at han hadde hørt hvordan pusten min hadde gått, og han var imponert over hvordan jeg pushet meg selv videre, frem til leggene bukket og takket for seg, etterfulgt av et sceneteppe.

Vi snakket også om hva jeg gjerne ville gjøre videre når jeg kom inn i forsvaret. Og jeg sa som sant var; jeg ønsket å bli grensejeger, men var fullt inneforstått med at det kunne hende jeg ikke kunne bli det med tanke på løpingen min og synet mitt. Men likevel skriver han meg opp som grensejeger. Jeg sendes til Garnisonen i Sør-Varanger i julie 2013. Det blir spennende, og jeg gleder meg skikkelig!

Vil du se hva jeg skal gjøre? Ta en titt på filmen under!

Gather around, children, cause imma spit some hot fire of truth at you!

Empati: evnen til å sette seg inn i/ leve seg inn i andres situasjon.

Det er på tide å ta opp en sak som engasjerer meg, for nå er jeg lei. Nå er jeg snart 19 år. Mine venner er snart 19 år, om ikke mer. Likevel er det som om alle har bestemt seg for å ikke bry seg om andre mennesker. Fokus skal ikke deles, det skal man dra nytte av selv. Følelser skal ikke eksistere lengre, og man skal bare tenke på seg selv og sine egne goder. Jeg er så lei av at folk ikke eier empati. At de ikke viser den minste anstrengelse til å kunne utvikle et snev av empati for andre mennesker.

Det nærmer seg russetid for 93-kullet, og jeg som prevensjonssjef skal ta opp et emne som er viktig. Det virker som om ordet 'russetid' er noe alle forbinder med sex. Man skal ikke kimse av at det er et faktum, men når folk tar russetiden så seriøst at de begynner med liggerunder før jul, mens det ennå er fem måneder igjen før russetiden endelig kommer, da har man tatt sex-emnet til nye høyder. Merk deg høyder. Touching the stars. Right.

For det har seg slik at det idag er greit at kamerater kan bytte jenter. Altså kan to bestekamerater ha seg med samme jente uten at det skal spille noen rolle. Hadde jeg vært gutt hadde jeg blitt rimelig uggen med tanke på at jeg hadde hatt meg med samme jente som min bestekamerat hadde hatt seg med. Det vil si å blande sædceller. Dypest sett. Nok et ordspill. Jeg er i støtet idag.

Det er plutselig greit å ha sex med alle. Det er greit å ha sex med jenter som er under lavalderen. Det er greit å utnytte jenter som ikke aner hva sex er enda. Er det det? Og er det greit å skryte av hvem du har hatt sex med? Jeg opplever stadig jenter som kommer til meg, bekymret og usikre. Og hvorfor? Jo, fordi gutter går og skryter av at de har hatt sex, enten det er sant eller ikke. Og da kommer jenter til meg, redde for hvem som setter ut rykter om dem.

Jeg sier ikke at det er greit å ligge rundt med alle, og at det skal holdes hemmelig for jentenes skyld. Tvert imot. Jeg er ikke av dem som mener at sex skal spares til ekteskap og slikt, for nå idag har sex en helt annen affeksjonsverdi enn tidligere. Det er man bare nødt til å innse. Det er rimelig utdatert, og jeg vet at nåtidens ungdom ikke bryr seg som mye om den seksuelle verdien lengre. Like it or not.

Da har jeg endelig krabbet i seng, men trøtt er jeg ikke. Jeg klarer ikke sove. Spenningen er for stor. Jeg fikk brevet i begynnelsen av måneden, og nå er altså dagen snart her. Dagen jeg har ventet på. Om noen timer er den endelig her, og jeg får ikke sove. Tiden går sakte. Det er så altfor lenge til jeg kan sette meg på toget. To timer tog, og jeg er endelig fremme. Alt jeg vil er å høre den gode beskjeden, og at jeg får det som jeg vil. Jeg vil bare en ting. Og jeg er villig til å gjøre hva som helst for det. 

For de som ikke har skjønt det enda, så skal jeg på sesjon imorgen. Haha. Drit i all dramatiseringen; poenget er at jeg gleder meg som et lite barn. Jeg er nervøs på samme tid. Det er litt skummelt egentlig. Jeg håper på å få bli grensejeger. Bo på grensen til Russland i et års tid. Ja, det hadde vært noe. Det er det jeg virkelig ønsker. Om ikke grensejeger; hundetjeneste. Tenk å få en liten valp man må lære opp selv, og man skal ha ansvar for denne hunden i lang tid. For et bånd!

Jeg skal være på Hamar klokken 09.00, så jeg må reise tidlig hjemmefra. Vekkerklokken står på 04.45. Toget mitt går 05.55 imorgen tidlig, så jeg bør egentlig sove nå. Men jeg ser litt til på Ringenes Herre først. Kos dere ikveld, bloggvenner! Ha en herlig natt!

Hei og hopp, bloggvenner!

Etter en vel overstått jul, og en heidundrende nyttårsfeiring har skolebenken ventet. 3INA begynte rett på prøveeksamen. Det gikk for så vidt greit, jeg holdt meg til en solid femmer. Oppgavene våre er vanskeligere nå. Kravene blir høyere, og det krever en stødig hånd å få gode karakterer nå. Jeg er fornøyd med meg selv og skolearbeidet mitt. Vi gjør mye forskjellig på skolen nå. Vi tegner 25 timer i uken, og har 2 timer gym. Variert, det må jeg virkelig si. Jeg kjenner jeg er lei av tegning nå. Likevel innrømmer jeg at jeg har lært mye, og det er læring som alltid kommer til å sitte igjen. På bildet under har jeg tegnet en spisestue av bord m/ 8 stoler fra Møbelringen, en lysekrone fra Lampehuset og lameller fra Princess interiør. Tegnet det for hånd ved hjelp av en blyant og linjal. Tegnekunnskapene kommer seg sakte men sikkert!

Veien til førerkoret er snart over også! Jeg har bestått teoriprøven, har hatt alle obligatoriske timer og jeg har vært gjennom kjøretimehelvetet. Nå er det endelig på tide med oppkjøring, og den er allerede bestilt! Gled dere, mine kjære. Jeg er nødt til å bestå på første forsøk! Jeg vil rette en stor takk til Bjørn som har hjulpet meg så mye og lært meg så mye forskjellig som jeg ikke ante at jeg kunne ha behov for i trafikken. Og takk til pappa som har bidratt så mye med betaling og øving på veien til førerkortet. Jeg er klar for sensor!

Jeg har skrevet en del tidligere om min kjærlighetssorg og hvordan jeg har taklet det å være uten Erland. Nå er det åtte måneder siden jeg og Erland skilte lag, og det har vært harde måneder. Jeg har kommet meg på bena igjen, og jeg kjemper så hardt jeg kan for å leve som normalt. Og jeg klarer det bra.  Jeg har kommet meg videre, og jeg er klar for å oppleve en annen type magi. Men det vil alltid være følelser for Erland i hjertet mitt. Han forandret livet mitt, og han satt livet mitt i perspektiv. Han lot meg rømme fra alt det negative og lot meg oppleve det gode i livet. Han åpnet mine øyne fra depresjoner og triste stunder. Tusen takk, Erland :)

Når det gjelder depresjonene mine har jeg kommet meg veldig. Jeg skal ikke si at jeg ikke er lei meg lengre, og at dagene er herlige hele tiden. For det er løgn. Det er harde og tunge dager, dager hvor jeg ikke vil stå opp av sengen og heller ligge hjemme og la mørket oppsluke hverdagen min. Men jeg kjemper hardt imot. Jeg står opp, og nå gjør jeg det av en grunn; min beste venninne, Nora. Vi går i samme klasse, og Nora hjelper meg gjennom dagen. Hun gjør dagen min lysere. Du er best, kjære Nora. Det vil du alltid være. Min beste venninne!



..... "and listen cause the story that I'm tellin' is true. 'Cause I was there with Billy Jacobs, and I raped his mom too. And now the devil follows me everywhere that I go. In fact I'm sure his standing among one of you at my shows, and every street cypher listenin to little thugs flow. He could be standing right next to you, and you wouldn't know. The devil grows inside the hearts of the selfish and wicked. White, brown, yellow and black, color is not restricted. You have a selfdestructed destiny when you're inflected. And you'll be one of Gods children and fall from the top; there's no diversity because we're burning in the melting pot. So when the devil wants to dance with you, you better say never, because a dance with the devil might last you forever"

- Immortal Technique//sykeste lyrics

Det er en flott høstdag ute, folkens! Det er enda godt det ikke bare er meg som sitter inne og loker. Jeg chiller med tacorester og bloggen til Jenna Marbles. De siste dagene har jeg bare brukt tiden min på å se igjennom videobloggene hun har. Jeg dør av latter hver eneste gang. For dere som ikke vet hvem Jenna Marbles er, så er hun en kjent blogger i USA. Flere av videoene hennes har over 10 000 000 views på Youtube.

Søk på Jenna Marbles og How to avoid people you dont want to talk to. Du vil få deg en god latter! Spesielt da hun viser "the face". Og da hun forteller videre; "Homeless guy asks you: excuse me, miss, can you spare a dollar? Uhm.. No'o, I'm broke as fuck, and you smell like piss!" Haha, jeg dør! Se også de andre videoene om Kermit og Marbles, hvordan jenter ødelegger telefonen hennes, hvordan hun forteller om mat/drikke og trening, og du får vite hva som skjer da Kermit spiser opp brillene hennes.

Men nå snakker jeg meg helt bort. Poenget med innlegget kommer nå; Jenna Marbles linket til en musikkvideo. Av en kjekkas. Mike Stud. Dritheit. Jeg dør. Jeg mener litterally dør. Han slår Channing Tatum, Jason Statham og Brad Pitt sammenlagt. Kos dere med Summer Swag, jenter og gutter. Men husk, Mike Stud er min stud! ♥

Hey hoes.

Nå har jeg endelig kommet meg hjem igje. Beklager at det ikke ble stort med blogging igår. VG3 på Åssiden vgs dro til Haglebu igårtidlig for å ha en natt på hyttene der. Det skulle liksom gå innunder læreplanen ellernoe. Så nå er jeg endelig hjemme, og jeg sitter med følelsen av fylleangst, men ser bort i fra fylledelen. Vi drakk ikke. Likevel endte det med at 3INA lagde en grell film/nyhetsreportasje om Ole Einar Bjørndalen, Marit Bjørgen og en haug med grelle reportere. Hva i helvete gjorde vi i natt? Jeg skulle virkelig ønske vi kunne skylde på fylla denne gangen.

Vi delte forresten hytte med folk som går på Tannpleielinja. Makan til ubehøvlede mennesker har jeg aldri vært borti. Herregud, det er vi som fikset dere den beste hytta. Litt høflighet er å innfinne seg altså. En ting er å komme inn og være sliten og lei, en annen ting er å kaste oss ut av sofaene vi ligger i og slapper av på. Noen ganger hater jeg virkelig mennesker og egoisme. Nei, vent. Det gjør jeg uansett.

Koser oss på tur. Aye. Someday I'll marry Bear Grylls!

God morgen, bloggpeeps.

Jeg er sliten idag. Jobbet i natt. Det er mye å si om Pigen, og jeg kunne lagt ut i det vide og det brede om historier derfra. Men en ting er snickers og twist; det er jævlig tungt å jobbe fra 22.00 til 05.00. Under Elvefestivalen i Drammen (en fest for å feire masse rart, og det kommer mange kjente folk og spiller og sånne ting. Nesten som et jubileum liksom. SYKT mye folk overalt) kom det masse folk innom Pigen. Jeg jobbet fra 20.00 til 06.00. Og folk var elleville. De drakk og drakk og drakk. Jeg misunte dem det de kunne, men ikke fyllenervene dagen etter. Anyways, mye folk. Hele natten. Mye rot og knuste glass. Klissete gulver og oppkast. Bæsj smurt utover guttetoalettene. Klatter med oppkast utover jentetoalettene. Digg.

Og en ting til, dere gutter; hvorfor i all verden putter dere snusen deres i urinalene?

Over til noe annet. Jeg har venner av forskjellige typer. Noen er så klysete som det går an å bli, dere vet folk med sleik og pappas lommebok og sånne ting. Så har jeg innavla folk som jeg kaller venner. Og jeg har Roskildefans som venner. Og flere av vennene mine er av typen man finner i magasiner. Men flanellskjorter, tighte jeans og Converse. Jeg har ikke likt Converse før. Jeg har ment at det har vært emosko. Haha. Men så var frøken Saastad ute på nye eventyr, og i det siste har jeg blitt veldig impulsiv av meg. Så, ja. Jeg kjøpte Converse. Grå. Søte. Jeg blir søt i dem. Emosko eller ikke, me gusta!

Jeg sitter også og koser meg med en godsang jeg har hørt på i flere dager i strekk nå. Elsker den. Jeg hadde aldri hørt om The CAB før, men så dukket sangen opp på youtube, og i was hooked. En del av meg liker sangen, en annen digger musikkvideoen. Kos dere og si hva dere synes om The CAB! Og ja, jeg vet det kommer opp et skikkelig haterbilde av jenta. Drit i det da, se hele greia. You'll love it.

Stop texting my girlfriend. FACEPALM!

Vi er over halvveis i september, og kulden kommer snikende bak en hver stein. Personlig har jeg aldri likt høsten spesielt godt. Det blir mørkere ute, det blir kaldere og det blir så utrolig vått overalt. Men når jeg tenker meg om har ikke denne sommeren vært så mye å lengte etter, og allerede i dens begynnelse gikk alt til helvete. Likevel har denne sommeren vært utrolig lærerik for meg. Jeg lærte å stå på egne ben, og jeg må klare meg selv på flere måter. Derfor har jeg også satt meg ned og skrevet en liste. Hva er positivt med høsten? Joda, det kom frem litt av hvert. Så her har jeg noen tips til deg som ikke er så glad i høsten:

Peiskosen

Vi har alle sett idyllen på film. Jennifer Aniston som setter seg ned under pleddet med en god kopp varm kakao. Og Jennifer Lopez som kommer hjem og legger seg på sofaen foran peisen. Hva om vi ikke bare kombinerer dette, så blir det en herlig peiskos. Kos deg under pleddet, hør veden knitre i peisen mens du leser en av høstens beste kriminalromaner!

Skoene

Sandaler og ballerinas kan legges på loftet igjen, for nå skal støvlene frem. Ta med deg de høyhælte grove skoene dine og gå en tur i parken, spark i løvet og kjenn den gode friske høstluften. Det er mange nye sko som kommer ut nå, gutter og jenter. La lommeboken gå litt løpsk nå. Det er nå den fortjener det mest!

Se positivt på været

 Lær deg å se positivt på de mørke kveldene. La de dystre tankene bli byttet ut med koselige og positive tanker om at denne høstens vær skal bli bedre enn noen gang. Hva så om det regner? Kle på deg regntøyet! Om du ikke er så glad i det gamle grønne regntøyet som henger innerst i skapet; ta deg en tur til en sportsbutikk. Det bugner av flott regntøy nå! Mens du er ute, ta gjerne bilder av høstens herlige minner og de vakre fargene. Og la alle få de de røde rosene du får i kinnene dine!

Hei igjen, bloggen!

Jeg sitter og slapper av nå, sliten etter gårsdagens russekro i Tønsberg. Stor takk til Sondre Stokka som hjalp meg med å komme meg hjem igjen! Kvelden var vill!

Jeg sitter og ser litt rundt på youtube, klikker meg frem og tilbake. Og til slutt finner jeg en sang. Joe Jonas goes single tydeligvis. And he's growing old. And having a beard. Gross... Hva synes dere?

Jeg har brukt store deler av den siste uken til å se flere sesonger av Grey's Anatomy. Av den grunn ser jeg også at gjennom denne serien er ett av hovedtemaene følelser for andre mennesker. Enten det er positive eller negative følelser. Jeg ser hvor vanskelig det er for folk å gi slipp - gi slipp på personer som er viktige i livene deres. Tårene som strømmer nedover deres kinn, hvordan hemningene gir slipp og følelsene kommer hjem i lyset. Noen blir glade, andre faller i grusom depresjon, andre blir sinte. Følelser er noe av det mest kompliserte som er skapt for oss mennesker. Det skal ikke være lett. Vi er mennesker.

Jeg vet hvor vanskelig det er å vise følelser. Det å vite at alle andre mennesker kan se deg uttrykke følelser de ikke ante du hadde. Følelser kommer frem - følelser man prøver å skjule for alle andre. Og det aller vanskeligste er nettopp å skjule følelser. Det å gjemme indre tanker og følelser for andre. Hvorfor? Fordi man er konstant redd for at andre skal tro negativt om deg - at du er et svakt menneske. I denne verden skal svake mennesker liksom ikke eksistere. Å gråte blir fremstilt som svakt. Å være lei seg generelt blir fremstilt som svakt. Å være deprimert er å være enormt svak. Eller ...?

Jeg har ingenting å skjule lengre. Fire måneder hos psykolog, og følelsesregisteret mitt har forbedret seg. Jeg har forandret følelsene mine. Jeg har lært meg å gråte. Jeg har lært meg å sette pris på ting jeg ikke ante var verdifulle i mitt liv. Jeg lærte meg å smile, jeg lærte meg å le. Likevel er aggresjonsnivået mitt steget minimum fjorten hakk. Når jeg blir irritert finnes det en utrolig kort grense mellom irritert og way out of line.

Jeg hadde aldri troen på psykologi i utgangspunktet. Under min første time hos psykologen var jeg kald og ubehagelig. Jeg fortalte psykologen min at jeg ikke trodde på hva hun sa - at det hun sa var fånyttes. Jeg trodde ikke at jeg skulle strigråte hos henne. Jeg trodde aldri at jeg skulle bli forferdelig sint, og jeg trodde heller ikke at jeg skulle smile mens jeg satt der. At de sterile veggene inne på kontoret hennes skulle hjelpe meg til å gråte var uvirkelig. Å se de tre blå chakrasteinene med rosa og hvite saltsteiner rundt - at det skulle hjelpe hadde jeg aldri trodd. Klokken som stod inni skrivebordet hennes, en liten vekkerklokke som skulle holde følelsene mine på plass mens psykologen presset ut av meg tårer jeg ikke ville sende ut. Jeg var som en robot. Jeg gikk på autopilot, og alle andre hadde fjernet restene av drivstoff inni meg - følelsene mine.

Etter fire måneder er jeg ferdig hos psykolog. Jeg skal ikke legge frem en enormt lang klisjèhistorie om at jeg er en helt ny person, at jeg har forandret meg totalt og at jeg ser livet gjennom nye øyne, for faktum er at det gjør jeg ikke. Likevel kan jeg innrømme at jeg føler meg annerledes. For første gang på utrolig mange år har jeg lært meg å vise følelser. Jeg har i løpet av det siste året grått på skolen opptil flere ganger, snakket med klassen min om min psykiske tilstand, jeg har oppsøkt psykolog, jeg har gjennomgått et brudd jeg trodde jeg aldri kom til å overleve, jeg har blitt mer sosial og jeg har lært meg mye om følelser og følelsesregisteret - mitt følelsesregister!

Dere der ute som føler at livet er tomt - oppsøk psykolog. Ikke tro at psykologen er en tulling som skriver ned hva du forteller om og later som om han/hun bryr seg. Eller.. Jo, tro det, for det er et faktum. Men dette er også mennesker som vet mye om følelser og hvordan man takler situasjoner. Tenk over hva du har opplevd og hvilke reaksjoner du gjør deg opp. Det er viktig! Uansett hva du tror om det. Alle kan lære litt om følelser. Det å kjenne på sine egne følelser. Gjør det. Du vil ikke angre! Stol på meg!



God morgen, fellas!

Frokosten er allerede svelget, vannet er drukket og hundene er luftet. Idag tok jeg med Bella og Puppy opp i parken. Det endte med at Bella klikket helt og løp avgårde. Men hun kom tilbake da hun forsto at jeg hadde valpen hennes i hendene. Puppy derimot, han er så sliten nå at han orket ikke gå hjem igjen. Han hadde litt av en løpetur. Det var en god start på dagen!

Idag skal jeg gjøre noe jeg har gruet meg til et par år. For to år siden besøkte jeg en kjøreskole. Jeg var fast bestemt på at jeg skal klare dette, jeg skal ha lappen på bursdagen min når jeg blir 18. Vel, nå er jeg way beyond 18, og førerkortløs. Faktum er at jeg hater å kjøre bil. Og spesielt med fremmede mennesker. Altså, hater og hater... Noen dager elsker jeg å kjøre. Det er herlig, for jeg føler meg som en dronning på veien. Andre ganger er jeg ikke fullt så keen på å gjøre bil. Likevel - jeg gleder meg til å få lappen. Det å kunne kjøre akkurat når det passer meg, ikke være avhengig av kollektivtrafikk (hvilket er det verste her i Norge, rett etter eldreomsorgen).

Idag skal jeg trene igjen. Jeg følger råd fra Jessica Simpson. De fleste av oss husker nok hvordan hun så ut da hun hadde lagt på seg en god del. hun ble ganske rund, og det skulle hun bli kvitt før hun spilte i The Dukes of Hazzard. Hun fulgte enkle råd fra sin personlige trener

- Om det er menneskelagd skal det ikke spises. Meningen er at om mennesker har lagd et måltid på forhånd skal du ikke spise det. Lag egen mat, spis sunt og lær deg å like grønnsaker.

- Om du ser noe du vet ikke er bra for kroppen din, ikke spis det. Om du ser en sjokolade vet du at om du spiser den har du større sjans for å legge på deg enn om du tok en bit av en gulrot.

- Vann til hvert måltid og utenom. Drikk mye vann! Vann er det beste for deg, og det finnes ikke kalorier i det. Selvfølgelig, et glass saft eller brus kan man unne seg en gang eller to på en lørdagskveld, men hold deg til vann. Til dere som er fryktelig glad i Coca Cola (jeg vet hvordan det er!), husk at med colaen legger dere på dere dobbelt så fort. Og tennene blir så klissete.

Det var dagens småtips. Nå skal jeg sminke meg, og reise på kjøreskolen. Deretter trening. Gleder meg! Kos dere masse idag, bloggvenner.



Jeg har latt tankene fly igjen, og denne gangen har de streifet forbi både naturvitenskap, evolusjon og kvantefysikk. Tankene har sonet seg inn på et tema som er dypere enn man først tror - kjærlighet. Jeg er en av de heldige som har fått oppleve hvordan det er å være veldig glad i noen (tro det eller ei, etter all smerte erkjenner jeg at kjærlighet er det beste som har hendt meg). Ingenting er bedre enn følelsen av tilhørighet, det å vite at en annen persons lykke avhenger av deg og hva du gjør. Det å vite at noen tenker på deg, og har et dypt ønske om at du skal være med den spesielle personen - det er magisk!

Jeg opplevde magi. Ikke i den forstand av kaniner opp av hatten og svevende stoler, men jeg opplevde følelsen av magi. Magien som oppstår mellom to mennesker besatt av hverandre. Noen vil også kalle det en gnist. Det er selvfølgelig noe jeg savner. Tankene som flyter av gårde til en annen person - undrende tanker om din utkårede tenker like mye på deg. Drømmene en har om at the one skal dukke opp på døren din med blomster i hendene. Ingenting er som å oppleve magi!

Jeg er glad for at jeg har kommet så langt at jeg kan se tilbake på tiden med Erland som god. Det har vært den beste tiden i mitt liv, uansett hvor klisjèaktig det kan virke. Sammen med Erland fikk jeg oppleve magi, og det er det som betyr noe. Magien eksisterte mellom oss, og jeg håper jeg får oppleve slik magi igjen. Det er virkelig addictive. Jeg husker godt episoder hvor Erland kysset meg og magien viste seg. Hvordan? Magi kan oppleves ulikt hos alle, men for meg husker jeg magien som utfyllende. Man kjenner alle cellene i kroppen vibrere, akkurat som om de fylles med sommerfugler eller fyrverkeri. Man føler lidenskap - lidenskap for en annen person så dyp at man i det øyeblikket magien viser sitt sanne jeg er man villig til å kaste seg selv foran et tog.

Jeg ser forhold hver dag - forhold som fungerer veldig bra, andre ikke fullt så bra. Man merker om magien er der eller ikke. Mange har problemer med å se når et forhold fungerer og når det går på skakke. Man skal ikke stikke under en stol at alle forhold har sine ups and downs, men det er en stor forskjell på konstant krangel og en og annen uenighet. I mine øyne er et velfungerende forhold et forhold som inneholder pålitelighet, ærlighet og kjærlighet. Man skal kunne stole på hverandre nok til å unngå å sjekke hverandres telefoner, nettprofiler og andre sosiale medier. Man skal kunne stole på at når han/hun ikke er med deg så gjør han/hun ingenting galt. Når det gjelder ærlighet er det vanskelig å finne en bølgelengde. Jeg tenker at et forhold skal ikke være helt åpent. Som menneske - ikke som partner - skal man ha lov til å være hemmelighetsfull. Man skal ikke måtte blottlegge hele hjertet for en annen person.

Magien oppstår da påliteligheten, ærligheten og kjærligheten spiller på samme brett.



Sengen er redd, lysene er tent, hunden er luftet og nå sitter jeg på rommet og koser meg med kveldsmaten min; fruktsalat. Den består av ikke mindre enn to frukter, haha. Mine to favoritter; kiwi og nektarin. Ingenting er som smaken man får i munnen, hvordan man kjenner at fruktene smelter på tungen. skal ærlig innrømme at jeg følte meg som Ingrid Espelid da jeg stod på kjøkkenet og skar opp frukt. 'cause i'm a baws! Bella og valpen har lagt seg på teppet jeg gjorde klart til dem på gulvet. De leker!

Jeg derimot, jeg sitter alene på rommet mitt. Likevel - jeg trives i mitt eget selskap. Jeg har alltid vært slik. Jeg har vært slik alle genier har vært; superemo. Har du hørt om noen supergenier som har brukt kveldene sine ute med venner? Nei, man har hørt at de sitter hjemme med puslespill, og de ville heller sitte hjemme og pusle enn å dra i barneparken. De hatet å være med andre mennesker, og de sosiale antennene eksisterte ikke. Greit.. Det var mitt liv som ung jeg nettopp beskrev. But you get the picture, right?

Dette blir et fryktelig random innlegg. Derfor bare skriver jeg. skriver og skriver og skriver og skriver og skriver.. og skriver. Nå avbrøt jeg skrivingen for å putte en bit med kiwi i munnen min. Nå skriver jeg igjen. Haha, syke emobarn. Det kommer et mer vettugt innlegg soon. LOVER.





God morgen!

Klokken har såvidt passert ti, og jeg er allerede våken. Bella vekte meg med bjeffingen sin da hun sto ute. Må bare få understreke at etter hun fikk valpen ble bjeffingen hennes ti ganger verre. Før - om hun sto ute - bjeffet hun fordi hun kjedet seg og det var en og annen sliten bjeff. Nå - det høres ut som hun gjennomgår ren tortur. Hun er altfor bortskjemt! En annen ting er at hun er drittlei valpen sin nå. Hun bare krangler med den lille, og hun er bare sint. Men om vi tar han fra henne, sånn som da jeg tok han inn på rommet nå nettopp står hun utenfor døren og piper og uler.

Puppy, det er det jeg kaller han da jeg ikke vil bli for knyttet til han. Han skal jo tross alt selges, og jeg må til slutt gi han fra meg. Og det er ikke lenge til. Han er stor gutt nå, 6 uker gammel. Om to uker er han klar til å bli solgt. Bella gleder seg, mamma gleder seg, jeg gleder meg halvveis. Uansett hvor naivt og regelrett slemt det er å si at jeg gleder meg til å selge han gir det meg 10 000 kr ekstra til lappen.

Jeg har noen bilder av han. Ta en titt!



Søt!

Men nå blir det frokost og trening!

Har du hund?

Tiden er inne for å dele litt mer av meg selv for dere. Alle har forskjellige typer særtrekk, sant? Noen tar på seg venstre sko først, andre er obsessed i å dra hånden gjennom håret, noen spiser bare pizza med ketchup på. Noen spiser bare crispy potetgull, andre spiser bare hele peanøtter. Du vet, særtrekk som gjør en til den man er. Likevel - det finnes en grense mellom særtrekk og diverse tvangstanker, bare så det er sagt.

Et av mine særtrekk er at jeg er obsessed i grammatikk og rettskriving. Er det noe jeg misliker sterkt, ja, nesten hater, så er det når noen slakter det norske skriftspråk. Da snakker jeg ikke om hvordan kebabnorsk har infiltrert det norske språk, for faktum er at det snart utvikler seg til et eget språk. Selv lærebøkene skriver om kebabnorsk på lik linje som norsk sidemål. Den grensen er dratt for langt for lengst. Det jeg snakker om er folk som ikke klarer å beherske skriftspråket på en ordentlig måte. Folk som ikke gjør den minste anstrengelse for å skrive riktig.

Er det noe som irriterer meg mer enn sofavelgere og kommunister, så er det folk som ikke klarer å skrive ordentlig. Folk som voldtar og slakter det norske skriftspråk, hvilket er noe de selv er klar over også. Jeg må bare få understreke at det er en viss forskjell mellom folk som faktisk har dysleksi, og de som rett og slett er giddalause. All respekt går til de som har en form for dysleksi som faktisk prøver å holde orden på ord og vokabulær, men slik det ser ut nå virker det som om over halvparten av dagens Norge har utviklet relativt sterk dysleksi over natten.

At Facebook har blitt kilden til alt liv er et konkret fakta. Glem fotosyntese, the big bang og Stephen Hawking - uten Facebook hadde menneskeheten dødd ut grunnet kjedsomhet og vi hadde mistet evnen til å kommunisere. Likevel er Facebook stedet hvor de verste skrivefeilene forekommer - og da spesielt voksne mennesker. Ingenting gjør så vondt i øynene som å åpne Facebook og lese setningen "Kari Nordmann: idag hakke gutta vært ute a døra i det hele tatt alt de vill er å spelle skytespill jeg å ola var på sentere idag å kjøpte nye sko de var fine kan legge ut ett bildet etterpå".

HALLO, ER DET BARE MINE ØYNE SOM GRÅTER BLOD NÅR EN LESER DETTE?

Forhåpentligvis ikke. Det gjør rett og slett vondt, og jeg kjenner hjertet synker ti ganger dypere inn i brystet mitt. Jeg blir regelrett lei meg og skuffet over hvordan voksne mennesker - må jeg bare få påpeke at dette er mennesker som har ført min generasjon til dit den er i dag, altså totale idioter på flere plan - overhodet ikke klarer å mestre det norske språk.

Så her er min lille undervisningstime til dere som ikke helt vet hvordan man kan skrive på en ordentlig måte. Dere som ikke har så mange lesere på bloggen - les her!

1. Og/å-regelen.

Dette er en regel som misbrukes oftere enn jeg rekker å telle antall fingre på en hånd. Dette er en av de hyppigste feilene i det norske språk.

Først av alt: ordet og er et bindeord. Det binder setninger sammen.

For eksempel: Kari og Ola gikk til skolen / Hun kjøpte tomat og agurk og løk

Ikke:                Kari å Ola gikk til skolen / Hun kjøpte tomat å agurk å løk

Next one: å brukes dersom verbet står i infinitiv. Derav navnet infinitivsmerke. Å = infinitivsmerke. Derfor bruker man å kun i setninger hvor man fortelle om en handling som står i infinitiv.

For eksempel: Kari synes det var hardt å løpe / Hun måtte ut for å kjøpe t-skjorte 

Ikke:              Kari synes det var hardt og løpe / Hun måtte ut for og kjøpe t-skjorte



2. Da/når-regelen

Dette er også en veldig vanlig feil, og jeg skal selv innrømme at når jeg snakker bruker jeg ofte feil ord til en setning. Det kan skje alle. Men kjære alle sammen, når dere skriver så bruk da/når riktig. Det blir helt galt å lese setninger som ikke er forståelige. Alle har lært regla "dengang da, hvergang når"

Da brukes i setninger der man skal fortelle om noe som allerede har skjedd. Man forteller om noe som skjedde ista, igår eller for ti år siden. Det er i fortid, folkens! Det har allerede skjedd!

For eksempel: Da jeg var to år spiste jeg kun banan / Da jeg var på trening igår regnet det.

Ikke:               Når jeg var to år spiste jeg kun banan / Når jeg var på trening igår regnet det.

Når brukes om nåtid, fremtid og hver gang noe skjer.

For eksempel: Når jeg blir stor skal jeg bli brannmann / Når jeg er på trening ...

Ikke:                Da jeg blir stor skal jeg bli brannmann / Da jeg er på trening ...



3. Tegnsetting

Ingenting er mer forvirrende enn å lese setninger uten tegnsetting. Å lese et avsnitt uten punktum er som å lese en bok på et språk du ikke forstår. Hjernen klarer ikke finne frem til hvor man skal stoppe, og alt blir bare kaos i hodet. Det ender med at man leser et avsnitt man ikke forstår noe som helst av, og du sitter igjen med en tanke om at du like gjerne kan slutte å lese. Eller i mitt tilfelle: jeg slutter å lese med en gang. Btw: den store forbokstaven hjelper ikke her. Fortsatt uleselig.

For eksempel: Jeg besøkte bestemor. Hun hadde det veldig bra. Hun fortalte meg om krigen.

Ikke:              Jeg besøkte bestemor Hun hadde det veldig bra Hun fortalte meg om krigen

En annen ting er komma. Bruken av komma er ikke nødvendigvis like viktig som bruken av punktum, og dersom man ikke er stødig på bruken av komma så ikke bruk det! Men dere, vær så snill. Om det er noe du vil fremheve med et komma - sett den på rett plass. Komma skal brukes ved oppramsing av ord (som et slags bindeord), for å gjøre setningene mer forståelige og etter ordene og, eller, men, for.

4. Ikke bruk ord du ikke forstår.

Skriv ord du vet hva betyr, og om du er usikker - skriv ordet i Word, høyreklikk på ordet og bla til du finner Synonymer. (Et synonym: ord som betyr det samme som), og du finner et eller annet ord som er liknende. Ikke lat som om du vet hva ordene betyr når du er usikker. Man gjennomskuer det med en gang, og det kan i verste fall ende opp med at setningen har en helt annen mening.

5. Stor forbokstav.

Jeg skal ikke belære dere om hvor plagsomt og irriterende det er å lese setninger med store forbokstaver i hvert ord. Det regner jeg med at dere vet allerede. Likevel - det er noe som heter stor forbokstav i begynnelsen av en setning. Å lese et avsnitt hvor det er like tomt for store forbokstaver som det er vann i Sahara er rett og slett uleselig. Det er like vanskelig som å lese uten punktum.

For eksempel: Kristine var på besøk igår. Hun var kjempepen. Hun hadde med seg mange fine bøker.

Ikke:                 kristine var på besøk igår. hun var kjempepen. hun hadde med seg mange fine bøker.

OG HELT TIL SLUTT: LES GJENNOM DET DERE HAR SKREVET FØR DERE POSTER ET INNLEGG. VÆR SÅ SNILL!

Dersom dere klarer å mestre disse tingene kan jeg love dere at dere vil få flere lesere. Dere har i allefall klart å få en leser til om dere mester mer enn dette. Så hør på hva jeg sier. Dette er for deres eget beste!



En måned siden sist. Tiden flyr! Det er snart tre måneder siden bruddet, og jeg har kommet meg videre. Vi gjør som hver av oss vil, og jeg våknet plutselig en dag. Det var borte. Mine tanker og følelser om Erland var plutselig borte. Det føles på flere måter godt. Jeg får tid fremover til å pleie meg selv og vennskap jeg har til andre mennesker. Rebounding funker ikke, så nå skal jeg bare kose meg med venninner og kamerater. Dette blir en god tid fremover, og jeg vet det blir bra.

Jeg ser det er folk som leser bloggen min - folk som tar seg nær av hva jeg skriver. For all del, gjør som dere vil. Men det jeg skriver blir skrevet for en grunn. Get over it.

Treningen skal opp og gå igjen, og det går fremover. Fokus ligger på mage, rumpe og lår. Jeg har gått ned 5 kg siden bruddet, og da har jeg et godt grunnlag for å trene videre. Magen blir mindre - annet kan sier om lår og rumpe. Men jeg ser fremgang. Armene skal trenes opp og bli sterke - jeg skal bli fit. Skuldrene skal trenes, det samme med mage, bryst og rygg. Jeg gleder meg. Problemet er at jeg ikke klarer å spise sunt. Jeg klarer ikke. Jeg elsker sukker. Til frokost spiste jeg brødskive med smør og hjemmelaget syltetøy. Skjønner? Aff.

Tenkte jeg skulle legge om hele kostholdet mitt. Spise sunt. Spise en god sunn frokost, ta med oppskårede grønnsaker og frukt på skolen som lunsj, spise knekkebrød og tomater, gulrøtter og agurk. Treningen skal bli en stor del av meg. Første base er å fjerne magen - gjøre den fit. Magebilder legges ut etter hvert som jeg når mitt mål. Jeg vil forandre meg. Jeg vil ikke være den samme som før. Den som bare klager og sutrer over kroppen min. Tidligere har jeg snakket om nye muligheter og hvilke dører som åpnes nå som forholdet er over - jeg skal bli en annen Julie.



Deretter løper jeg til neste base - trene armene store. Til alle dere der ute som føler at dere ikke kommer lengre med treningen; jeg vet hva dere tenker. Men gjør som meg, skaff deg inspirasjon. Sett deg mål, og jobb mot de. Om det ikke er store mål, hvilken rolle spiller vel det. Det kalles mestring. Bedriv konsekvensanalyse - bør jeg spise den sjokoladen? Er det glasset med brus virkelig nødvendig? Antakeligvis ikke. Men ikke sett dere mål om å slutte helt med sukker og dritt. Det går ikke.

Jobb hardt, jenter og gutter. Dette klarer vi sammen!

Dette er dagen for nye muligheter, aksept og tilgivelser. Jeg føler det på meg. Jeg våknet for under en time siden, og jeg har for første gang på tre måneder sovet gjennom hele natten. Ingenting har vekket meg, og jeg er så glad for det. Jeg tar det som et hint på at nå er tiden inne for å modnes ennå mer, og gi mer av meg selv til andre - ikke stenge meg selv inne i et skall.

Erik Marillo - Om sanningen ska fram

Jeg skal akseptere meg selv for den jeg er, at jeg har den kroppen jeg har og hvilken tilstand den er i. Greit nok, trening her og der og litt sutring er ikke til å stikke under en stol, men det er forskjell på sutring og total kompleksitet. Jeg skal akseptere at jeg aldri kan bli brun som alle andre kan i solarium, men jeg har for første gang blitt brunere enn noen gang tidligere, og jeg ser på det som en billett til neste sommer også.

Jeg er singel. That's a fact. Jeg er nødt til å gå videre, og jeg tror dette kan være tiden for det. Jeg snakker fortsatt med Erland, og jeg er veldig glad for det. Jeg er glad vi er på talefot. Venninner spør meg; hvordan klarer du det? Faktum er at det er bedre for meg å snakke med han litt og det å vite at han faktisk er en del av livet mitt enda, enn om han forsvinner helt og tar hjertet mitt med seg. Jeg er fornøyd slik situasjonen er. Jeg vet at den ikke blir bedre for meg, og da kan jeg like gjerne ta godt vare på det jeg har.

Jeg er nødt til å akseptere en god del ting. Jeg er nødt til å akspektere at jeg er som jeg er, og at ingen kan forandre meg. Jeg er nødt til å akspetere at Bella har en valp som gjør henne sprø. Jeg er nødt til å akseptere at jeg ikke har hundrevis av venner. Jeg er nødt til å akseptere at jeg har dårlige sosiale antenner. Jeg er nødt til å akseptere at jeg blir feit av Cola. Men som jeg har sagt tidligere: ingenting varer evig.

Kos dere idag, bloggere. Dette er dagen for muligheter!